Når arbeidshverdagen er krevende og ansvaret for familien vokser, kan det føles som om tiden aldri strekker helt til. Kanskje du allerede merker at både jobb og foreldreoppgaver tapper deg for krefter, og at du ikke rekker å hente deg inn før neste dag starter.

Denne teksten handler om hvordan du kan oppdage tidlige tegn på utbrenthet, og hva du kan gjøre for å gjenvinne balansen før batteriene går helt tomme.

Når jobb og familieliv krever mer enn du kan gi: Slik unngår du å brenne ut

Noen dager kan det kjennes ut som om du kjemper en evig kamp mellom jobbens krav og alt som venter hjemme. Kanskje du får dårlig samvittighet hvis du ikke gir alt på arbeidsplassen, samtidig som du ønsker å være den aller beste forelderen for barna dine. Dersom du merker at du stadig «kommer til kort» og tenker «dette klarer jeg ikke lenger», kan det være tegn på at du er i ferd med å bli utbrent.

Det første, og kanskje viktigste, steget er å innse at ingen av oss er supermennesker. Vi har alle begrenset kapasitet, og det er normalt å føle seg overveldet når både jobben og foreldrerollen krever mer enn det du har å gi.

Hva er utbrenthet i jobben og foreldrerollen?

Utbrenthet handler om å miste gnisten fordi kravene, både fra deg selv og omgivelsene, er større enn de ressursene du har tilgjengelig. Det kan skje gradvis: Kanskje arbeidsdagen er så mentalt eller fysisk krevende at du ikke har overskudd til å følge opp barna slik du ønsker når du kommer hjem. Dette kan over tid tappe deg for både energi, glede og mestringsfølelse – på begge arenaer.

For noen er jobben den største kilden til stress; for andre er det foreldrerollen som føles mest overveldende. Ofte er det summen av små og store ting som gjør at du sakte mister overskuddet. Kanskje du sover dårlig fordi du grubler over alt du ikke rakk i løpet av dagen, eller kanskje magen krangler, nakken er anspent, og matlysten er borte – uten at du helt forstår hvorfor.

Fra "gråsonen" til "faresonen" for utbrenthet

"Gråsonen"

Det er helt normalt å være sliten etter en tøff uke på jobb eller en krevende ettermiddag med barn som krever mye. Men hvis du aldri føler deg ordentlig uthvilt, og helger eller fridager ikke lenger er nok til å lade batteriene, kan du være i en "gråsone" for utbrenthet. Her kan det hjelpe å gjøre små justeringer i hverdagen – ta korte pauser, be om hjelp, og ikke minst senke forventningene til deg selv. Noen ganger kan selv 10 minutter for deg selv utgjøre en stor forskjell.

"Faresonen"

Noen ganger vet vi at vi må stoppe opp, men vi tør ikke eller føler ikke at vi kan ta en pause. Kanskje vi tenker at barna trenger oss, at kollegene er avhengig av oss, eller at vi må prestere på et nivå som er urealistisk. Når du tar deg selv i å ignorere egne behov over lang tid, er sjansen stor for at du havner i "faresonen". Da kan symptomene bli mer alvorlige, som vedvarende hodepine, søvnløshet, angstfølelse eller nedstemthet. Kroppen er klok; den sier ifra når nok er nok.

Hvordan kjenne igjen utbrenthet når du sjonglerer både jobb og familieliv?

• Ytre faresignaler:

  • Er arbeidsdagene så krevende at du ikke har energi til familien og fritiden?
  • Finnes det rom for pauser mellom arbeidsoppgavene og foreldrepliktene?
  • Får du den hjelpen du trenger – enten på jobb eller hjemme?
  • Føler du at du må si «ja» til alt for å unngå å skuffe andre?

• Indre faresignaler:

  • Har du lav motivasjon både på jobb og hjemme, nesten hele tiden?
  • Opplever du irritasjon eller sinne uten helt å vite hvorfor?
  • Har du mistet gleden ved aktiviteter du før likte?
  • Sliter du med å sove eller våkner du fortsatt utslitt, selv om du legger deg i rimelig tid?
  • Har du fysiske plager som hyppigere hodepine, nakkesmerter eller mageproblemer?

Hva hjelper hvis du kjenner deg igjen i dette?

Først av alt kan det være en stor lettelse å dele hvordan du har det med noen – en partner, venn, kollega eller en annen støttespiller. Selv om det er tungt å innrømme at du sliter, vil du ofte føle deg mindre alene når du snakker om det. Vær også tydelig på hva du faktisk trenger av avlastning og støtte.

Ta en ekstra titt på belastningen din på jobb. Kan du be om muligheten til hjemmekontor, kortere dager eller midlertidig mindre ansvar? Er det mulig å få litt mer hjelp hjemmefra, enten fra familien eller ved å kjøpe tjenester som avlaster deg i hverdagen? Og husk at du ikke alltid trenger å lage den mest avanserte middagen eller prestere hundre prosent på alle fronter. Sett dine egne krav litt ned.

Det gjør også en stor forskjell å ta vare på kroppen. Pass på å spise regelmessig, få i deg nok vann, og forsøk å røre deg litt i løpet av dagen – kanskje en rask gåtur i lunsjen eller en kort økt med strekkøvelser hjemme. Hvis du merker at du ikke klarer å bremse alene, kan du ta kontakt med fastlegen din, en psykolog eller en annen fagperson. Jo tidligere du ber om hjelp, desto større er sjansen for at du raskt finner tilbake til en bedre hverdag.

Husk å sette deg selv på agendaen

Når du prøver å sjonglere både jobb og familieliv, kan det være lett å glemme at også du trenger omsorg og pauser. Men det er nettopp da du bør huske på å gi deg selv litt ekstra rom. Et lite pusterom, noen gode ord til deg selv eller en rolig kveld i uka uten planer kan virkelig gjøre underverker over tid.

Ved å lytte til egne behov, dele hvordan du har det og være realistisk med egen kapasitet, legger du et bedre fundament for å mestre både jobben og foreldrerollen. Da unngår du å kjøre deg selv helt i grøfta – og du kan være den trygge og tilstedeværende omsorgspersonen både du og barna dine fortjener.